Etter lang lang ventetid har tallerkenhyllen min endelig kommet opp på veggen. Jeg skulle så gjerne sagt at den var funnet på loppis til en billig penge, men den er altså fra Living. Jeg fant den der i fjor sommer, men da var de utsolgt og sa så fint at den skulle komme inn igjen i november...og da jeg troppet opp i november var den fortsatt ikke kommet inn, men jeg kunne nå legge inn en bestillig...og nå i mars måned dukket den altså opp. Og selvom jeg ikke tror Living noengang vinner no pris for raskeste levering (
ja jeg har også ¨gode¨minner fra en laaaaang ventetid på sofa), så er jeg nå fornøyd med tallerkenhyllen min når den til slutt dukket opp.
Den har fått plass under trappa, halvveis i gangen og halvveis på kjøkkenet, over den gule köksoffan som jeg liker så godt (
selvom den er hard som en treplanke..). Denne lille kroken var lenge en krok jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med og som jeg liksom aldri ble fornøyd med - men plutselig har det blitt til en av mine favorittplasser.
Noe av det fine med tallerkenhyller er jo nettopp at man får vist frem det fine man har i stedet for å gjemme det inne i et skap...og selvom jeg for øyeblikket er fornøyd slik det er så ser jeg for meg at det blir mye omøblering i tallerkenhyllen etterhvert som humøret og årstidene forandrer seg....og det er vel halve morroa.
Og helt til slutt må jeg bare dele med dere at jeg i dag er såå stolt og fornøyd med meg selv. Jeg har nemlig tatt t-banen til byen og hjem igjen...og selvom det nok ikke høres ut som en stor greie, så er det stort for meg som ikke har turt å reise med t-banen de siste 2 årene. Så hurra for meg og hurra for eksponeringsterapi! hihi
Og velkommen til nye følgere - dere er såå velkommen!
Min hilsen til dere alle i dag: